Rifle - Jegerrifle M/1808/41 (302)

./guns/forandring/bilder/Rifle-Kongsberg-Perkusjon-M1806-41-Jegerrifle-Tula-1.jpg

Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Jegerrifle M/1808/41 (FMU.001578).

Modell og produksjon

Type

Rifle

Produsent

Kongsberg Våpenfabrikk, Hærens arsenaler og verksteder

Konstruktør

Tula Arsenal, Russland

Kunde

Hæren (jegere)

Modell

Jegerrifle M/1808/41 (302)

Approbert

12. februar 1841

Kaliber

22 lødig (15,7 mm)

Produksjonsperiode

1841-

Antall produsert

mindre enn 400

Serienummer

Ukjent

Observerte eksemplarer

Klikk her

Etterfølgende modell

M/1808/41/51 Tappstusser

Tekniske Data

Mekanisme

Perkusjonslås

Totallengde

1020 mm

Pipelengde

660 mm

Skjefte

Brunbeiset bøk, brunbeiset bjørk eller svartbeiset bjørk.

Sikte

Klappsikte med skur for to avstander og åpent korn.

Utstyr

Russisk sabelbajonett M/1806

Beskrivelse

Britene var i krig med Napoleon som hadde sine styrker oppmarsjert sør for de danskstyrte hertugdømmene Slesvig-Holstein i 1807. Britene fryktet at den Dansk-Norske flåten skulle falle i hendene på Napoleon. Sensommeren 1807 bombarderte de derfor København fra sjø og land i flere dager. Dette medførte at den dansk-norske marineflåten til slutt ble overtatt av britene. Etter dette sluttet Danmark-Norge seg til Frankrike i Napoleonskrigene, og britene avskar kontakten mellom Danmark og Norge de følgende syv årene. Hæren manglet våpen og utstyr. En dansk-norsk sendemann i St. Petersburg bestilte 400 jegerrifler fra Tula-arsenalet i Russland. Disse ble sendt via Arkhangelsk og Finnmark og ankom Trondheim sent i 1808. Våpnene som ble levert er den russiske riflen M/1799-1806. Derfor er låsene merket med 1806. I Norge omtales denne som Jegerrifle M/1808.

Skjeftet er laget av lyst brunbeiset bøk og har kinnstøtte. Skjeftet er uten skjæringer. En leddik for oppbevaring av kruttmål, kuletrekker, krasser og kuletang sitter på høyre side av skjeftet. Side- og låsblikk ligger i opphøyde partier av skjeftet. Geværet har messingbeslag. Kolbekappen er festet med forsenkede skruer og har en lengre ombrett med svingte kanter framover kolberyggen. Svansskruebladet er rett i bakkant. Bøylebeslaget er dekorert i arkantus stil og har en bøyle i bakkant. Sideblikket er 13 cm langt, er festet med to uforsenkede skruer og utformet i samme stil som bøylebeslaget. Låsblikket er 14,5 cm langt og merket med Tula med kyrilliske bokstaver samt produksjonsår. Pipen er festet til skjeftet med to flate skyvere fra venstre side i tillegg til festeskruen for fremre rembøyle. Siktekornet er av messing og baksiktet er et klappsikte med skur for to skyteavstander. Bajonettfestet framme på høyre side passer den russiske sabelbajonetten M/1806. Det er ukjent om slike bajonetter fulgte med leveransen til Norge.

Jegerrifle M/1808 ble ombygd til perkusjonstenning i henhold til bestemmelsene av 1841. Endringen besto i hovedsak av at flintlåsens hane, fengpanne, ildstål med panndekkel og fjær ble fjernet og ny slaghane ble montert. Låsen fikk en sikringshake for slaghanen. Pipen fikk påloddet en tennkloss for pistong. I forbindelse med ombyggingen fikk geværet nye kontrollstempler. På noen av geværene ble stokkene erstattet med nye bjørkeskjefter. Skjeftene var enten svart- eller brunbeiset. I forbindelse med omgjøringen var det ikke normalt at siktene ble byttet ut. Omgjøringen ble utført ved Kongsberg Våpenfabrikk, samt ved Hærens arsenaler og verksteder. Etter omgjøringen fikk geværene modellbetegnelse Jegerrifle M/1808/41.

Jegerrifle M/1808/41 ble deretter bygget om til tappstusser i henhold til bestemmelsene av 1851. Pipene ble riflet opp til det nye felles 15 lødige kaliberet og forsynt med en tapp bak i løpet. De fikk nytt forsikte og nytt vinkellamellsikte bak. Pipen ble brunert. Fronten av ladestokken ble endret til bruk for spisskule. Våpenet fikk ny krasser og kulefres. Framme på pipens høyre side ble det montert et nytt bajonettfeste for sabelbajonett M/1851. Noen av riflene fikk brunbeisede bjørkeskjefter. Denne omgjøringen ble gjennomført ved Kongsberg Våpenfabrikk. Etter omgjøringen fikk geværene modellbetegnelse Tappstusser M/1808/41/51.

I eldre litteratur omtales disse modellene som M/1806, M/1806/41 og M/1806/41/51.

Merking

Låsplaten er merket med Tula med kyrilliske bokstaver samt produksjonsår 1806. Tennklossen er merket med Kongsberg Våpenfabrikk sin kronede K.

Kilder

Skytevåpen benyttet av Forsvaret før 1859, Norsk Våpenhistorisk Selskap, 978-82-90867-42-8, side: 302
Skytevåpen benyttet av Forsvaret før 1859, Norsk Våpenhistorisk Selskap, 978-82-90867-42-8, side: 234-235, 302-303

Flere bilder