Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 526. - M/1791/1841 Jegerrifle forandret fra flintlås til perkusjonslås ved Kongsberg Våpenfabrikk. (FMU.051718).

Hirschfängerbajonett M/1801

M/1791/1841 Jegerrifle er en forandringsmodell med utgangspunkt i M/1791 Jegerrifle eller M/1791/1801 Jegerrifle der riflen er bygget om til perkusjonslås ved Kongsberg Våpenfabrikk.

Historien starter da et prøveeksemplar av jegerriflen produsert av Kronborg Geværfabrikk i Danmark ble avvist i 1790 på grunn av at det ble vurdert til å være for dyrt. Kronborg sendte inn et nytt prøveeksemplar på nyåret 1791 som var litt lettere og noe lengre enn forgjengeren Jegerrifle M/1785. Det nye eksemplaret ble approbert 5. mars 1791 og fikk dermed modellbetegnelse Jegerrifle M/1791.

M/1791 riflens lengde er 1122 mm og vekten er 4,2 kg. Pipen er åttekantet og 734 mm lang. Tykkelsen ved munningen er 25 mm og ved kammerenden 32 mm. Pipen er tynnest 300 mm fra munningen der den måler 23 mm.

Baksiktet er et fast visir med sikteskur for 100 skritt og en oppslagsklaff med sikteskur for 200 skritt. Siktet er innfelt i pipen og sitter 160 mm foran kammerenden. Viserlinjen er 540 mm. På undersiden har pipen tre firkantede ører. Det fremre sitter 75 mm bak munningen og har hull for rembøyleskruen. De to bakre er stiftører til å feste pipe til skjeftet. Fenghullet er boret loddrett på kjernelinjen. Løpet har 8 høyrevridde rifler med en omdreining på 620 mm. Svansskruen er 17 mm lang med 6 gjenger. Tennkanalen munner ut litt bakenfor svansskrueenden i et halvrundt spor nedfilt i skruen. Svansskruebladet er 48 mm langt og bredere bak enn fremme. Enden er tvert avskåret.

Kappe, bøylebeslag, sideblikk, rørken og nesebeslag er av messing. Kappen er støpt og har antydning til hæl. Den har et 60 mm langt, kantet ombrett over kolbenakken. Enden er tvert avskåret, og litt bakenfor enden er det to smale, tversgående spor. Kappen er festet med en skrue ved tåen og en på nakken. Bøylebeslaget er 262 mm langt. Enden på den fremre flik er tvert avskåret og har to tversgående spor. Den bakre flik er avrundet og har en liten tunge. Bøylens underside er kantet. Den fremre flik er festet med en stift igjennom bøylefoten. Denne er av jern og festet til beslaget med en gjenget tapp. Beslagets bakre flik er festet med tre skruer. Mellom de to bakre sitter rembøylen. Den tredje skruen som sitter oppe bak bøylen, går også gjennom underbeslagets bakre ende.

Sideblikket er 125 mm langt. Det er flatt med brukne kanter. Midt på det fremre partiet er det utformet en sirkelrund skive. På enden av den bakre fliken er det en liten knapp. Skruehullene har ikke utboring for skruehodet.

Riflen har tre åttekantede rørkner som er festet til skjeftet med to stifter. De to fremre rørken har en kort trompetformet utvidelse. På det midtre rørken er midtpartiet på rørkenryggen skåret bort for å gi plass for pipens øre. Til ryggen på det bakre rørkenet bremsefjæren for ladestokken festet. Nesebeslaget er 30 mm langt og lukket i framkant. Det er festet med en skrue fra undersiden og en mutter i skjeftet. Underbeslaget er 105 mm langt. Fremme er det en uttakning for bøylefoten og bak denne er det en firkantet knast med gjengehull for krysskruen. På midten er det en avlang spalte for avtrekkeren. Bak er det frihull for bøylebeslagets skrue.

Låsblikket er 147 mm langt. Det er flatt med brukne kanter. Den fremre ende er avrundet, og den bakre er tilspisset med en liten tunge på enden. Den bakre del av blikket er gjort tynnere og har nedfilte tversgående spor. Fengpannestolpen er gjort så lang at den bakre låsblikkskrue er gjenget gjennom denne og inn i blikket. Nussen har springkile. Hanekroppen er flat med brukne kanter. Pannens underside har brukne kanter.

Skjeftet er av valnøtt og er brunbeiset. Bakskjeftet er 388 mm langt, mens forskjeftet rekker frem til pipemunningen. Kolben har kinntre. På høyre side er det en leddik med plass for kuletang, kuletrekker, krasser og kruttmål. Skjeftet er skåret rundt lås, sideblikk og svansskrueblad.

Ladestokkken er konisk og 728 mm lang. I den tykke enden måler den 15 mm hvor den er påsatt en 28 mm lang messinghylse for å spare riflene. Nedenfor messinghylsen er det et avlangt hull for kuletrekkerens arm som ble benyttet som håndtak på stokken når kuletrekkeren ble brukt. I den tynne enden måler stokken 8 mm. Her er den påsatt en hylse med gjengehull for krasser og kuletrekker. Som støtfanger for ladestokken er det innfelt en liten firkantet 3 mm tykk messingplate foran bøylefoten.

I 1801 ble hirschfängeren tatt i bruk som bajonett på jegerriflene. Riflene ble endret ved å plassere en 5,6 cm lang svakt konisk firkantet hylse på pipens venstre side. Hylsens fremkant flukter med pipemunningen. Skjeftet ble endret for å gi plass til bajonettfestet. På 1830-tallet ble hylsen på noen av geværene fjernet da bajonetten gikk ut av bruk.

M/1791 Jegerriflene ble modifisert ved Kongsberg Våpenfabrikk fra flintelås til perkusjonslås etter bestemmelsene av 1841. Det omgjorte geværet fikk derfor modellbetegnelse M/1791/1841 Jegerrifle. Omgjøringen bestod i at fengpanne, ildstål med pannedeksel, fjær og skrue ble fjernet. Skruehullene i låsblikket ble plugget igjen. Flintehanen ble erstattet med en slaghane. Låsen fikk påsatt sikringshake. I noen tilfeller ble studdelen byttet ut med en egen modell fra Kongsberg Våpenfabrikk. En tennkloss med pistong ble gjenget til pipen og loddet fast. I låsblikket ble det gjort en halvrund uttakning for tennklossen. Noen våpen fikk nye bjørkeskjefter. Skjeftet ble svart- eller brunbeiset. Pipen ble brunert.

Låsblikket er merket med serienummer bakerst. Tennklossen er merket med Kongsberg Våpenfabrikks kronede K. Pipens venstre side er på noen rifler merket med avdelingsmerke.

• Skytevåpen benyttet av Forsvaret før 1859, Norsk Våpenhistorisk Selskap, 978-82-90867-42-8, side: 200-201,221,287
• Hærmuseets Årbok 1960 - Den Norske Hærs Håndskytevåpen Del II, Hærmuseet, side: 220
• Hærmuseet, Merkekatalogen 1960, Hærmuseet

Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 526. - (FMU.051718).


Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 526. - (FMU.051718).


Foto: Forsvarsmuseet - Rustmester Askild Antonsen - Serienummer: 526. - Ladestokken har avdelingsmerking "S.R.I.C 12". (FMU.051718).