Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå - Krigsskolegevær M/1843 i to lengder.

Døllebajonett M/1843 - Type II

I 1841 ble det besluttet å omgjøre alle eldre geværer om til perkusjonsmekanisme. Flere tusen eldre geværer ble etter dette bygget om ved Kongsberg Våpenfabrikk. Dette inkluderte også det gamle M/1798 kadettgeværene. Disse var etter hvert blitt slitt, og flere var nok modne for kassering. Det ble derfor bestemt at Krigsskolen skulle få nye geværer med perkusjonslås. Kongsberg Våpenfabrikk fikk dette oppdraget.

Det ble tatt utgangspunkt infanterigeværet M/1829 og M/1834, men har spinklere skjefte og smalere bånd. Krigsskolekadettene var unge og hadde stor forskjell i høyde. Det ble besluttet å lage 4 forskjellige størrelser av geværet, slik at hver kadett kunne få et gevær som passet til kroppslengden. Det var behov for kortere og lettere geværer enn de ordinære M/1834/41, noe som medførte flere forandringer.

Skjeftet er laget av brunbeiset nøttetre og har messingbeslag. Kolbekappen har en uthevet hæl, er av messing og er festet til kolben med to skruer i enden samt en mindre skrue på ombretten. Kolbekappen er tilpasset våpenlengden.

Pipen er rundt og glattløpet og har tre messingbånd. Bakre og fremre bånd er festet med båndfjærer mens det midtre holdes på plass med rembøyleskruen. Geværene har en bajonettknast under pipen. Pipens fremre del ble beholdt like for alle geværlengdene for å kunne bruke samme dølle for bajonettene. Avstanden fra nesebåndets øvre del og frem til munningen var ca. 7 cm. I en utsparing i nesebeslaget sitter en liten klakk som danner anslag for bajonettdøllen. Siktekornet er trapesformet og utført i messing. Skuret er filt ned i en forhøyning på svansskruebladet. Låsblikkene er flate og avrundet i begge ender og tilpasset våpnenes lengde. Sideblikkene er også tilpasset i lengde og er formet som en speilvendt J festet med to tverrgående skruer inn i låsblikket. Våpnene har hanesikringshake. Stoppestiften for sikringshaken er montert i låseblikket. Geværet har sylindrisk ladestokk som er smalest på midten og konisk ut mot begge ender. Den har et hull med gjenger i den tykkeste enden for feste av krasser.

Den lengste av Krigsskolegeværene, her kalt Type I, hadde full lengde omtrent identisk med M/1834/41. Pipelengden var 105 cm og totallengden var 145 cm. Pipens utvendige diameter ved munningen var ca. 20,5 mm. Låsens lengde var 13,5 cm og sidelåsblikket var 8,4 cm langt. Hanens høyde var 66,6 mm.

Neste lengde av geværene, her kalt Type II, hadde pipelengde på 100 cm og totallengde på 138 cm. Låsens lengde var 13 cm og sidelåsblikket var 8,0 cm langt. Hanens høyde var 65 mm.

Neste lengde av geværene, her kalt Type III, hadde pipelengde på 95 cm og totallengde på 130 cm. Låsens lengde var 12,2 cm og sidelåsblikket var 7,4 cm langt. Hanens høyde var 62 mm.

De korteste geværene, her kalt Type IV, hadde pipelengde på 90 cm og totallengde på 124 cm. De korteste geværene var altså ca 21 cm kortere enn de lengste. Låsens lengde var 11,5 cm og sidelåsblikket var 7,1 cm langt.

KV valgte med andre ord å produsere geværene med deler av forskjellige størrelse. Tatt i betraktning at det bare ble levert totalt 86 våpen; 1 prøvegevær, 30 type I, 25 type II, 25 type III, samt 5 type IV, så måtte dette ha vært kostnadskrevende.

Krigsskolen brukte disse geværene fram til de ble avløst av kammerladningsgeværer M/1848. Også disse ble levert i 4 lengder. På grunn av innføringen av kammerladningsgeværet ble det ikke nødvendig å omgjøre M/1843 til tappgevær i 1851.

For kjente eksemplarer av M/1843 Type II som eksisterer i dag, se observasjonsliste.

Låsen er merket med serienummer helt bakerst, Kongsberg Våpenfabrikks kronede K på midten, samt filemerke fremst på låsen. Som regel er også tennklossen merket med kronet K.

Sideblikket på motsatt side av geværet er merket med serienummer.

Skjeftets venstre side er merket med serienummer, KVs merke og Jens Landmark sitt kontrolloffisersmerke. Merkene finnes på skjeftet like bak låsen.

Avtrekkerbøylen er også merket med serienummer.

Pipens topp er merket med Jens Landmarks kontrolloffisersmerke over kronet K. Pipens venstre side er merket med serienummer.

• Skytevåpen benyttet av Forsvaret før 1859, Forsvaret, ISBN 978-82-90867-42-8, side: 327
• MTM - 144 (Juni 2011), Karl Egil Hanevik, ISSN 0806-0843

Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå


Foto: www.norskevaapen.no - S. Rudnå