Foto: www.kvf.no - John Anders Aadland - Skrujern M/1849 for 18-lødig kammerlader.
Det finnes tre forskjellige skrujernmodeller for de 18 lødige kammerladerne. Skrujernet ble brukt for å demontere geværet for puss, samt for å skru pistongen ut av kammerstykket.
Skrujern M/1842 ble laget av et flatt jernstykke og hadde tre armer. Den ene armen hadde en åttekantet fastnøkkel for krumtappmutteren på geværets venstre side. Den andre armen hadde en firkantet fastnøkkel for pistongen i kammerstykket, med skrujernblad på tuppen. Den tredje armen hadde et større skrujernblad. Kongsberg Våpenfabrikk, A. Francotte i Liège og Crause i Herzberg produserte alle skrujern for geværene som de leverte. Skrujernene ble anbragt mellom tennhettetasken og patrontaskens utvendige side. I henhold til instruks fra 1842 skulle alle soldater ha rømnål og rørpumpestokker. Det var kun underoffiserene som skulle ha skrujern. Senere fikk alle soldater utdelt skrujern med geværene.
Skrujern M/1849 skiller seg fra M/1842 ved at den nye modellen har et ekstra skrujernsblad på tuppen av armen med krumtappnøkkelen. Dette var reserve dersom det andre brakk. Det er vanlig at ett eller begge av disse er ødelagt. Mye tyder på at skrujern M/1849 skadet treverket når krumtappen skulle skrus ut eller inn. Det ekstra bladet skar ned i stokken dersom man ikke var oppmerksom.
Skrujern M/1855 besto av et sett med to flate skrujern med henholdsvis en firkantet nøkkel for pistongen og en åttekantet nøkkel for krumtappmutteren. De to flate skrujernene ble oppbevart i en skrujernsdåse av blikk. Ved å sette skrujernet inn i et spor i bunnen av skrujernsdåsen kunne dåsen brukes som håndtak for skrujernene. Lokket på skrujernsdåsen fungerte som oljeflaske. Oljehuset hadde en gjenget propp av messing på undersiden som ble brukt til å fylle olje. I skrujernsdåsen fantes også en oljet fille til smøring av geværet. Skrujernsdåsen ble oppbevart i det midterste rommet i patrontasken av 1855.
Både de nye skrujernene og verktøyene med tre armer ble brukt i parallell. Samme type skrujernsdåser ble innført for tappgeværene i 1855. Munnladningsgeværene hadde bare ett skrujern og pistongnøkkelen var annerledes. Kammerladningsgevær M/1860 fikk også samme type skrujern, men siden disse ikke hadde krumtappmutter, så fikk også denne modellen bare ett skrujern.
Oljehuset av blikk hadde ofte lekkasjer, og det var vanskelig å få olje inn og ut. Generalfelttøymesteren foreslo derfor i 1864 å innføre en ½ lodds apotekerflaske i glass som oljeflaske. Flasken kunne oppbevares i patrontasken sammen med stry. I 1869 ble det bestemt at de to skrujernene og skrujernsdåsen ikke lengre var tjenlig for de 18-lødige kammerladerne. Årsaken var at det ikke var plass til både skrujernsdåsen og glassflasken i patrontasken. Men uten skrujernsdåsen hadde ikke lengre skrujernene håndtak. Det fantes imidlertid en del eldre M/1842 og M/1849 skrujern tilgjengelig som kunne benyttes. 18. februar 1869 bemyndiget Armeekommandoen Felttøymesteren til å produsere nye skrujern til de 18-lødige kammerladerne dersom den nåværende beholdningen ikke strakk til.
Skrujernet er merket med filermerke og kontrollmerke.
- Norske militære og sivile kammerladningsgeværer, Øyvind Flatnes, ISBN 978-82-691994-0-6, side: 166-168
M/1849 Liége kammerlader
M/1849 Herzberg kammerlader
Foto: www.kvf.no - John Anders Aadland - Verktøyet er merket med kontrollmerke i form av en kronet S på samme måte som geværene.
Foto: www.kvf.no - John Anders Aadland