Foto: www.kvf.no - E. Auestad - Knivbajonett M/1884 for Jarmann produsert for Marinen.
I forbindelse med utviklingen av Jarmann geværet bestemte Armekommandoen at bajonettvalget skulle behandles av «Den permanente geværkommisjon». Kommisjonen uttalte seg i desember 1882. Den hadde fått tilsendt 9 forskjellige bajonettmodeller. Disse var fra KV nummerert 1, 2, 3, 4, 5, 20 og 21, samt to der den enes nummer trolig var 17.
Sommeren 1883 ble det gitt ordre om at KV skulle framstille 101 prøvebajonetter for troppeprøver. 48 av disse skulle være knivbajonetter etter forslagsmodell nummer 21, og 53 dolkebajonetter etter forslagsmodell nummer 2. Prøvebajonettene hadde forskjellige balger av lær eller stål for å se hvilken type balg som var mest hensiktsmessig.
Prøvene ble gjennomført ved det norske Jægerkorps fra senhøstes 1883 til vinteren 1884. 101 bajonetter og 96 geværer var i daglig bruk gjennom ca. tre måneder. På bakgrunn av prøverapportene ble det fastslått at ingen av prøvebajonettene hadde kommet fullt ut tilfredsstillende gjennom prøvene. Det var sterke motforestillinger mot knivbajonetter generelt, og dolkebajonettene hadde vist seg for svakt konstruert. De videre forsøkene ble gjennomført med kårdebajonetter som gjennomgikk flere runder med forbedringer og troppeprøver. Kårdebajonett med lærbalg ble approbert ble approbert 20. desember 1886 som midlertidig modell for Hæren. En arbeidsmodell ble approbert for KV 4. februar 1887.
Til tross for Hærens valg av kårdebajonett ønsket Marinen knivbajonetter. Noen formell approbasjon er ikke funnet, men det er sannsynlig at denne tilsvarer de tidlige knivbajonettene som var utprøvd for Hæren. Det er dokumentert at det ble levert 729 knivbajonetter med stålbalg fra KV til Marinen. Bajonettene hadde en enkel sverdtaske som kunne festes i beltet. De kjente bajonettene har nummer midt på 2500 tallet eller lavt på 6000 tallet.
Knivbajonett M/1884 for Marinen har samme feste til geværet som Hærens kårdebajonett. Alle delene unntatt skjefteplatene er i stål. Skjefteplatene er i tre. Nakkestykke og parerstang er blånert. Klingen er rett og tveegget. Balgen er av stål og som oftest svartlakkert. Bajonetten låses til balgen ved en fjær. Bajonettaske av lær benyttes for feste i beltet.
En del av balgene har i ettertid blitt modifisert ved pålodding av feste for bajonettaske tilsvarende det man finner på tyske mauser balger.
Bajonettene er merket med kronet K på klingebrystet. Kontrollmerke og serienummer er stemplet på parerstangens høyre side. Bajonettene fikk samme nummer som våpenet de tilhørte.
- Norske Militærgeværer etter 1867, Karl Egil Hanevik, ISBN 82-993143-1-3, side: 53-56
- Norske Blankvåpen 1814-1980, Karlsen/Mathiesen/Ruud, ISBN 82-02-04915-6, side: 110
- Utstillingskatalog Norsk Våpenhistorisk Selskap - 50 år, Stein Kamphaug, ISBN 82-90867-18-2, side: 77
Foto: www.kvf.no - E. Auestad
Foto: www.kvf.no - E. Auestad
Foto: www.gammlevaapen.net - Torgeir Paulsen - Serienummer: 6081. - Balgen har nr 6485
Foto: www.kvf.no - Hard Willy Berge - Serienummer: 43. - Knivbajonett for Jarmann geværet med lavt serienummer som ikke faller innenfor serienummer rekkene for Marinen. Kan denne være fra en av prøverseriene?
Foto: www.kvf.no - Hard Willy Berge - Serienummer: 43.
Foto: www.kvf.no - Hard Willy Berge - Serienummer: 43. - Balgene for Jarmann bajonettene hadde opprinnelig tilsvarende knast som på balgen som man finner på Krag-Jørgensen bajonettene. Mange av Jarmann balgene som eksisiterer i dag har fått ettermontert annet feste for balg som vist på dette eksemplaret.
Foto: www.kvf.no - Hard Willy Berge - Serienummer: 43.
Foto: www.kvf.no - Hard Willy Berge - Serienummer: 43.
Foto: www.kvf.no - Hard Willy Berge - Serienummer: 43.