Foto: www.kvf.no - Jon SteinsnesLøspatronen ble laget med utgangspunkt i brukte 12x42RF og 12x44RF patroner som ble kortet ned 2 linjer til ca 12x29RF. Hylsene ble renset og omlaborert med 0,9 kvintin med krutt. Patronene ble først lukket med en pappskive, men senere med en korkskive.

Det kom etter hvert klager på at bruken av de første patronene uten innkniping i munning medførte at geværene ble sterkt tilsmusset. Det ble gjort forsøk med en patron som ble lukket med ullpapp hvor det ble lagt en blanding av voks og talg oppå. Dette syntes å forminske slammingen. Denne lukkemetoden ble approbert av Armekommandoen 5. januar 1869.

I «Regler for fabrikasjon av kobberhylsepatroner» (Generalstabens bibliotek 2-D 215) står det at løse patroner lukkes med en korkskive med 4,1 linjes diameter og 1,6 linjes høyde og at hylsen sammenknipes fremme. Ladningen oppgis til 0,8 kvintin krutt.

Årsaken til slammingen var at hylsen ikke utvidet seg og tettet for gassene bakover. Dette hadde man fått rettet på ved å knipe inn hylsen fremme slik at motstanden ble større ved skuddløsningen.

Patronene ble buntet sammen i bunter på 10. Bunten ble merket med antall, våpen og fabrikasjonsår. Buntene ble pakket i 100 punds kruttfustasjer av eik med 600 bunter i hver.

Patronen som vises her er en relativt tidlig utgave med lærskilling og voks eller talg på toppen. Munningen har ikke innknipning.

• Hærmuseets årbok 1966-1972, Hærmuseet, side: 172
• Norske Militærgeværer etter 1867, Karl Egil Hanevik, ISBN 82-993143-1-3, side: 20

M/1867 Remington - Hæren

M/1867 Remington - Sivile